publicerad: 2015
pliktförgätenhet
plikt|för·gäten·het
substantiv
~en plikt 1 förgäta
| Singular | |
|---|---|
| en pliktförgätenhet | obestämd form |
| en pliktförgätenhets | obestämd form genitiv |
| pliktförgätenheten | bestämd form |
| pliktförgätenhetens | bestämd form genitiv |


