publicerad: 2015
politruk
pol·it·ruk
[‑ruk´]
substantiv
~en ~er • ⟨nedsätt.⟩ kommunistisk politisk kontrollant; äv. om makthavare i allmänhet
| Singular | |
|---|---|
| en politruk | obestämd form |
| en politruks | obestämd form genitiv |
| politruken | bestämd form |
| politrukens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| politruker | obestämd form |
| politrukers | obestämd form genitiv |
| politrukerna | bestämd form |
| politrukernas | bestämd form genitiv |


