publicerad: 2015
ponke
ponke
[påŋ`ke]
substantiv
~n ponkar • ⟨vard.⟩ pojke
| Singular | |
|---|---|
| en ponke | obestämd form |
| en ponkes | obestämd form genitiv |
| ponken | bestämd form |
| ponkens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ponkar | obestämd form |
| ponkars | obestämd form genitiv |
| ponkarna | bestämd form |
| ponkarnas | bestämd form genitiv |


