publicerad: 2015
position
pos·it·ion
substantiv
~en ~er • ställning; läge; ståndpunkt
| Singular | |
|---|---|
| en position | obestämd form |
| en positions | obestämd form genitiv |
| positionen | bestämd form |
| positionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| positioner | obestämd form |
| positioners | obestämd form genitiv |
| positionerna | bestämd form |
| positionernas | bestämd form genitiv |


