publicerad: 2015
prillighet
prill·ig·het
substantiv
~en ~er prillig
| Singular | |
|---|---|
| en prillighet | obestämd form |
| en prillighets | obestämd form genitiv |
| prilligheten | bestämd form |
| prillighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| prilligheter | obestämd form |
| prilligheters | obestämd form genitiv |
| prilligheterna | bestämd form |
| prilligheternas | bestämd form genitiv |


