publicerad: 2015
pryttel
pryttel
substantiv
~n pryttlar • mest i pl.; ⟨vard.⟩ sak, grej, grunka
| Singular | |
|---|---|
| en pryttel | obestämd form |
| en pryttels | obestämd form genitiv |
| prytteln | bestämd form |
| pryttelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| pryttlar | obestämd form |
| pryttlars | obestämd form genitiv |
| pryttlarna | bestämd form |
| pryttlarnas | bestämd form genitiv |


