publicerad: 2015
räkel
räkel
substantiv
~n räklar • lång och skranglig yngling el. man: en lång räkel
| Singular | |
|---|---|
| en räkel | obestämd form |
| en räkels | obestämd form genitiv |
| räkeln | bestämd form |
| räkelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| räklar | obestämd form |
| räklars | obestämd form genitiv |
| räklarna | bestämd form |
| räklarnas | bestämd form genitiv |


