publicerad: 2015
räfsteting
räfste|ting
substantiv
~et; pl. ~ • i äldre tid: ting där kungens domsrätt utövades; till ting 2
| Singular | |
|---|---|
| ett räfsteting | obestämd form |
| ett räfstetings | obestämd form genitiv |
| räfstetinget | bestämd form |
| räfstetingets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| räfsteting | obestämd form |
| räfstetings | obestämd form genitiv |
| räfstetingen | bestämd form |
| räfstetingens | bestämd form genitiv |


