publicerad: 2015
rättshaveri
rätts|haveri
substantiv
~et ~er • påstridigt hävdande av egen rätt
| Singular | |
|---|---|
| ett rättshaveri | obestämd form |
| ett rättshaveris | obestämd form genitiv |
| rättshaveriet | bestämd form |
| rättshaveriets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rättshaverier | obestämd form |
| rättshaveriers | obestämd form genitiv |
| rättshaverierna | bestämd form |
| rättshaveriernas | bestämd form genitiv |


