publicerad: 2015
rättsregel
rätts|regel
substantiv
~n ‑regler • till 3rätt 1 1regel
| Singular | |
|---|---|
| en rättsregel | obestämd form |
| en rättsregels | obestämd form genitiv |
| rättsregeln | bestämd form |
| rättsregelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rättsregler | obestämd form |
| rättsreglers | obestämd form genitiv |
| rättsreglerna | bestämd form |
| rättsreglernas | bestämd form genitiv |


