publicerad: 2015
röstskolkare
röst|skolk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑skolkarna röstskolk
| Singular | |
|---|---|
| en röstskolkare | obestämd form |
| en röstskolkares | obestämd form genitiv |
| röstskolkaren | bestämd form |
| röstskolkarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| röstskolkare | obestämd form |
| röstskolkares | obestämd form genitiv |
| röstskolkarna | bestämd form |
| röstskolkarnas | bestämd form genitiv |


