publicerad: 2015
reflektering
re·flekt·er·ing
substantiv
~en ~ar • särsk. till reflektera 1
| Singular | |
|---|---|
| en reflektering | obestämd form |
| en reflekterings | obestämd form genitiv |
| reflekteringen | bestämd form |
| reflekteringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| reflekteringar | obestämd form |
| reflekteringars | obestämd form genitiv |
| reflekteringarna | bestämd form |
| reflekteringarnas | bestämd form genitiv |


