publicerad: 2015
regularitet
regul·ar·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • till reguljär
| Singular | |
|---|---|
| en regularitet | obestämd form |
| en regularitets | obestämd form genitiv |
| regulariteten | bestämd form |
| regularitetens | bestämd form genitiv |


