publicerad: 2015
regulator
regul·at·or
[‑a`t‑]
substantiv
~n ~er [‑o´r‑] • reglerande anordning el. företeelse
| Singular | |
|---|---|
| en regulator | obestämd form |
| en regulators | obestämd form genitiv |
| regulatorn | bestämd form |
| regulatorns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| regulatorer | obestämd form |
| regulatorers | obestämd form genitiv |
| regulatorerna | bestämd form |
| regulatorernas | bestämd form genitiv |


