publicerad: 2015
reserv
re·serv
[‑ser´v]
substantiv
~en ~er • ersättare, ersättning; förråd el. trupp i beredskap
| Singular | |
|---|---|
| en reserv | obestämd form |
| en reservs | obestämd form genitiv |
| reserven | bestämd form |
| reservens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| reserver | obestämd form |
| reservers | obestämd form genitiv |
| reserverna | bestämd form |
| reservernas | bestämd form genitiv |


