publicerad: 2015
resistor
re·sist·or
[‑sis´t‑]
substantiv
~en ~er • elektrisk komponent med förmåga att minska strömgenomflöde
| Singular | |
|---|---|
| en resistor | obestämd form |
| en resistors | obestämd form genitiv |
| resistoren | bestämd form |
| resistorens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| resistorer | obestämd form |
| resistorers | obestämd form genitiv |
| resistorerna | bestämd form |
| resistorernas | bestämd form genitiv |


