publicerad: 2015
resonör
re·son·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er • resonerande karaktär i pjäs
| Singular | |
|---|---|
| en resonör | obestämd form |
| en resonörs | obestämd form genitiv |
| resonören | bestämd form |
| resonörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| resonörer | obestämd form |
| resonörers | obestämd form genitiv |
| resonörerna | bestämd form |
| resonörernas | bestämd form genitiv |


