publicerad: 2015
resonera
re·son·era
verb
~de ~t • utbyta tankar; genomföra en tankegång; jfr resonemang
| Finita former | |
|---|---|
| resonerar | presens aktiv |
| resoneras | presens passiv |
| resonerade | preteritum aktiv |
| resonerades | preteritum passiv |
| resonera | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att resonera | infinitiv aktiv |
| att resoneras | infinitiv passiv |
| har/hade resonerat | supinum aktiv |
| har/hade resonerats | supinum passiv |
| Presens particip | |
| resonerande | |


