publicerad: 2015
revbensbrott
rev·bens|brott
substantiv
~et; pl. ~ • till brott 3 revben
| Singular | |
|---|---|
| ett revbensbrott | obestämd form |
| ett revbensbrotts | obestämd form genitiv |
| revbensbrottet | bestämd form |
| revbensbrottets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| revbensbrott | obestämd form |
| revbensbrotts | obestämd form genitiv |
| revbensbrotten | bestämd form |
| revbensbrottens | bestämd form genitiv |


