publicerad: 2015
revbensfraktur
rev·bens|frakt·ur
substantiv
~en ~er revben fraktur 1
| Singular | |
|---|---|
| en revbensfraktur | obestämd form |
| en revbensfrakturs | obestämd form genitiv |
| revbensfrakturen | bestämd form |
| revbensfrakturens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| revbensfrakturer | obestämd form |
| revbensfrakturers | obestämd form genitiv |
| revbensfrakturerna | bestämd form |
| revbensfrakturernas | bestämd form genitiv |


