publicerad: 2015
ryggpositiv
rygg|pos·it·iv
substantiv
~et; pl. ~ • ett orgelverk som är placerat bakom den spelandes rygg
| Singular | |
|---|---|
| ett ryggpositiv | obestämd form |
| ett ryggpositivs | obestämd form genitiv |
| ryggpositivet | bestämd form |
| ryggpositivets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ryggpositiv | obestämd form |
| ryggpositivs | obestämd form genitiv |
| ryggpositiven | bestämd form |
| ryggpositivens | bestämd form genitiv |


