publicerad: 2015
sagoberättare
sago|be·rätt·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑berättarna saga 1 berättare
| Singular | |
|---|---|
| en sagoberättare | obestämd form |
| en sagoberättares | obestämd form genitiv |
| sagoberättaren | bestämd form |
| sagoberättarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sagoberättare | obestämd form |
| sagoberättares | obestämd form genitiv |
| sagoberättarna | bestämd form |
| sagoberättarnas | bestämd form genitiv |


