publicerad: 2015
samkväm
sam|kväm
substantiv
~et; pl. ~ • samvaro
| Singular | |
|---|---|
| ett samkväm | obestämd form |
| ett samkväms | obestämd form genitiv |
| samkvämet | bestämd form |
| samkvämets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| samkväm | obestämd form |
| samkväms | obestämd form genitiv |
| samkvämen | bestämd form |
| samkvämens | bestämd form genitiv |


