publicerad: 2015
scepter
scepter
[sep´ter]
substantiv
sceptret; pl. ~, best. pl. sceptren • spira
| Singular | |
|---|---|
| ett scepter | obestämd form |
| ett scepters | obestämd form genitiv |
| sceptret | bestämd form |
| sceptrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| scepter | obestämd form |
| scepters | obestämd form genitiv |
| sceptren | bestämd form |
| sceptrens | bestämd form genitiv |


