publicerad: 2015
simmighet
simm·ig·het
substantiv
~en • till simmig 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en simmighet | obestämd form |
| en simmighets | obestämd form genitiv |
| simmigheten | bestämd form |
| simmighetens | bestämd form genitiv |


