publicerad: 2015
själsläkare
själs|läk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑läkarna • ⟨ngt högt.⟩ psykolog
| Singular | |
|---|---|
| en själsläkare | obestämd form |
| en själsläkares | obestämd form genitiv |
| själsläkaren | bestämd form |
| själsläkarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| själsläkare | obestämd form |
| själsläkares | obestämd form genitiv |
| själsläkarna | bestämd form |
| själsläkarnas | bestämd form genitiv |


