publicerad: 2015
skenanfall
sken|an·fall
substantiv
~et; pl. ~ 1sken 2 anfall 1
| Singular | |
|---|---|
| ett skenanfall | obestämd form |
| ett skenanfalls | obestämd form genitiv |
| skenanfallet | bestämd form |
| skenanfallets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| skenanfall | obestämd form |
| skenanfalls | obestämd form genitiv |
| skenanfallen | bestämd form |
| skenanfallens | bestämd form genitiv |


