publicerad: 2015
sliskighet
slisk·ig·het
substantiv
~en ~er • ⟨vard.⟩ till sliskig 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en sliskighet | obestämd form |
| en sliskighets | obestämd form genitiv |
| sliskigheten | bestämd form |
| sliskighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| sliskigheter | obestämd form |
| sliskigheters | obestämd form genitiv |
| sliskigheterna | bestämd form |
| sliskigheternas | bestämd form genitiv |


