publicerad: 2015
snöre
snöre
substantiv
~t ~n – I sammansättn. snör-.
| Singular | |
|---|---|
| ett snöre | obestämd form |
| ett snöres | obestämd form genitiv |
| snöret | bestämd form |
| snörets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| snören | obestämd form |
| snörens | obestämd form genitiv |
| snörena | bestämd form |
| snörenas | bestämd form genitiv |


