publicerad: 2015
solennitet
sol·enn·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en solenn
| Singular | |
|---|---|
| en solennitet | obestämd form |
| en solennitets | obestämd form genitiv |
| solenniteten | bestämd form |
| solennitetens | bestämd form genitiv |


