publicerad: 2015
stadsrum
stads|rum
substantiv
~met; pl. ~, best. pl. ~men • till 1rum 2 1stad 1
| Singular | |
|---|---|
| ett stadsrum | obestämd form |
| ett stadsrums | obestämd form genitiv |
| stadsrummet | bestämd form |
| stadsrummets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stadsrum | obestämd form |
| stadsrums | obestämd form genitiv |
| stadsrummen | bestämd form |
| stadsrummens | bestämd form genitiv |


