publicerad: 2015
statsmyndighet
stats|mynd·ig·het
substantiv
~en ~er stat 1 myndighet 1
| Singular | |
|---|---|
| en statsmyndighet | obestämd form |
| en statsmyndighets | obestämd form genitiv |
| statsmyndigheten | bestämd form |
| statsmyndighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| statsmyndigheter | obestämd form |
| statsmyndigheters | obestämd form genitiv |
| statsmyndigheterna | bestämd form |
| statsmyndigheternas | bestämd form genitiv |


