publicerad: 2015
stomatit
stom·at·it
[‑i´t]
substantiv
~en ~er • inflammation i munnens slemhinna
| Singular | |
|---|---|
| en stomatit | obestämd form |
| en stomatits | obestämd form genitiv |
| stomatiten | bestämd form |
| stomatitens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stomatiter | obestämd form |
| stomatiters | obestämd form genitiv |
| stomatiterna | bestämd form |
| stomatiternas | bestämd form genitiv |


