publicerad: 2015
storhertig
stor|hertig
substantiv
~en ~ar • mest i äldre tid
| Singular | |
|---|---|
| en storhertig | obestämd form |
| en storhertigs | obestämd form genitiv |
| storhertigen | bestämd form |
| storhertigens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| storhertigar | obestämd form |
| storhertigars | obestämd form genitiv |
| storhertigarna | bestämd form |
| storhertigarnas | bestämd form genitiv |


