publicerad: 2015
stuckatör
stuck·at·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er stuckatera
| Singular | |
|---|---|
| en stuckatör | obestämd form |
| en stuckatörs | obestämd form genitiv |
| stuckatören | bestämd form |
| stuckatörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| stuckatörer | obestämd form |
| stuckatörers | obestämd form genitiv |
| stuckatörerna | bestämd form |
| stuckatörernas | bestämd form genitiv |


