publicerad: 2015
supremati
suprem·ati
[‑ati´]
substantiv
~n • överhöghet; ledande ställning
| Singular | |
|---|---|
| en supremati | obestämd form |
| en suprematis | obestämd form genitiv |
| suprematin | bestämd form |
| suprematins | bestämd form genitiv |


