publicerad: 2015
talar
tal·ar
[‑a´r]
substantiv
~en ~er • fotsid ämbetsdräkt för domare el. präster i vissa länder
| Singular | |
|---|---|
| en talar | obestämd form |
| en talars | obestämd form genitiv |
| talaren | bestämd form |
| talarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| talarer | obestämd form |
| talarers | obestämd form genitiv |
| talarerna | bestämd form |
| talarernas | bestämd form genitiv |


