publicerad: 2015
tentand
tent·and
[‑an´d]
substantiv
~en ~er • person som undergår tentamen
| Singular | |
|---|---|
| en tentand | obestämd form |
| en tentands | obestämd form genitiv |
| tentanden | bestämd form |
| tentandens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tentander | obestämd form |
| tentanders | obestämd form genitiv |
| tentanderna | bestämd form |
| tentandernas | bestämd form genitiv |


