publicerad: 2015
terrängritt
terr·äng|ritt
substantiv
~en ~er terräng 1 ritt
| Singular | |
|---|---|
| en terrängritt | obestämd form |
| en terrängritts | obestämd form genitiv |
| terrängritten | bestämd form |
| terrängrittens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| terrängritter | obestämd form |
| terrängritters | obestämd form genitiv |
| terrängritterna | bestämd form |
| terrängritternas | bestämd form genitiv |


