publicerad: 2015
tonikum
ton·ik·um
[to´n‑]
substantiv
~et; pl. ~ • stärkande medel
| Singular | |
|---|---|
| ett tonikum | obestämd form |
| ett tonikums | obestämd form genitiv |
| tonikumet | bestämd form |
| tonikumets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tonikum | obestämd form |
| tonikums | obestämd form genitiv |
| tonikumen | bestämd form |
| tonikumens | bestämd form genitiv |


