publicerad: 2015
toppkonkurrent
topp|kon·kurr·ent
substantiv
~en ~er 1topp 1 konkurrent
| Singular | |
|---|---|
| en toppkonkurrent | obestämd form |
| en toppkonkurrents | obestämd form genitiv |
| toppkonkurrenten | bestämd form |
| toppkonkurrentens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| toppkonkurrenter | obestämd form |
| toppkonkurrenters | obestämd form genitiv |
| toppkonkurrenterna | bestämd form |
| toppkonkurrenternas | bestämd form genitiv |


