publicerad: 2015
torkare
tork·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. torkarna 2torka
| Singular | |
|---|---|
| en torkare | obestämd form |
| en torkares | obestämd form genitiv |
| torkaren | bestämd form |
| torkarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| torkare | obestämd form |
| torkares | obestämd form genitiv |
| torkarna | bestämd form |
| torkarnas | bestämd form genitiv |


