publicerad: 2015
transitering
trans·it·er·ing
substantiv
~en ~ar transitera
| Singular | |
|---|---|
| en transitering | obestämd form |
| en transiterings | obestämd form genitiv |
| transiteringen | bestämd form |
| transiteringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| transiteringar | obestämd form |
| transiteringars | obestämd form genitiv |
| transiteringarna | bestämd form |
| transiteringarnas | bestämd form genitiv |


