publicerad: 2015
tvetydighet
tve|tyd·ig·het
substantiv
~en ~er • till tvetydig 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en tvetydighet | obestämd form |
| en tvetydighets | obestämd form genitiv |
| tvetydigheten | bestämd form |
| tvetydighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| tvetydigheter | obestämd form |
| tvetydigheters | obestämd form genitiv |
| tvetydigheterna | bestämd form |
| tvetydigheternas | bestämd form genitiv |


