publicerad: 2015
uppkastning
upp|kast·ning
substantiv
~en ~ar • särsk. kräkning; spya
| Singular | |
|---|---|
| en uppkastning | obestämd form |
| en uppkastnings | obestämd form genitiv |
| uppkastningen | bestämd form |
| uppkastningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| uppkastningar | obestämd form |
| uppkastningars | obestämd form genitiv |
| uppkastningarna | bestämd form |
| uppkastningarnas | bestämd form genitiv |


