publicerad: 2015
utbordare
ut|bord·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑bordarna • utombordare
| Singular | |
|---|---|
| en utbordare | obestämd form |
| en utbordares | obestämd form genitiv |
| utbordaren | bestämd form |
| utbordarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| utbordare | obestämd form |
| utbordares | obestämd form genitiv |
| utbordarna | bestämd form |
| utbordarnas | bestämd form genitiv |


