publicerad: 2015
utgjutelse
ut|gjut·else
substantiv
~n ~r 1 blodsutgjutelse2 till utgjuta sig
| Singular | |
|---|---|
| en utgjutelse | obestämd form |
| en utgjutelses | obestämd form genitiv |
| utgjutelsen | bestämd form |
| utgjutelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| utgjutelser | obestämd form |
| utgjutelsers | obestämd form genitiv |
| utgjutelserna | bestämd form |
| utgjutelsernas | bestämd form genitiv |


