publicerad: 2015
utgrening
ut|gren·ing
substantiv
~en ~ar grena
| Singular | |
|---|---|
| en utgrening | obestämd form |
| en utgrenings | obestämd form genitiv |
| utgreningen | bestämd form |
| utgreningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| utgreningar | obestämd form |
| utgreningars | obestämd form genitiv |
| utgreningarna | bestämd form |
| utgreningarnas | bestämd form genitiv |


