publicerad: 2015
utspridare
ut|sprid·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑spridarna sprida
| Singular | |
|---|---|
| en utspridare | obestämd form |
| en utspridares | obestämd form genitiv |
| utspridaren | bestämd form |
| utspridarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| utspridare | obestämd form |
| utspridares | obestämd form genitiv |
| utspridarna | bestämd form |
| utspridarnas | bestämd form genitiv |


