publicerad: 2015
vägskäl
väg|skäl
substantiv
~et; pl. ~ • ställe där en väg delar sig; äv. bildl.: stå vid ett vägskäl i livet
| Singular | |
|---|---|
| ett vägskäl | obestämd form |
| ett vägskäls | obestämd form genitiv |
| vägskälet | bestämd form |
| vägskälets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| vägskäl | obestämd form |
| vägskäls | obestämd form genitiv |
| vägskälen | bestämd form |
| vägskälens | bestämd form genitiv |


